Lytt Høy kontrast Normal English / Norsk Norsk design- og arkitektursenter The norwegian centre for design and architecture

Inclusive Design - a people centered strategy for innovation

A practical introduction to Inclusive Design for Businesses & Designers - how to get started!

ordliste

Antropometri: Studiet av menneskekroppens mål og de fysiske variasjonene. Antropometri er en viktig faktor innenfor fagfelt som industridesign, motedesign, ergonomi og arkitektur.

Autisme: Et spekter av tilstander, blant annet Aspergers syndrom. Autister har ofte en atferdsstyrt tilstand som virker inn på sosial kommunikasjon, samhandling og fantasi. Den kan manifestere seg på en rekke ulike måter, blant annet ved gjentakende atferd, overfølsomhet overfor miljømessige stimuli og rutiner som må følges strengt.

Berøringsskilt: Skilt med opphøyde bokstaver eller merker som kan leses og tolkes ved å føre fingrene over overflaten. Punktskrift er eksempel på et berøringsspråk som benytter prikker, og som hovedsakelig er rettet mot personer med svekket syn.

Bevegelighet: Evne til å bevege seg fritt gjennom byen ved hjelp av offentlige eller private transportmidler, uavhengig av alder og evner. Kan også virke inn på personens deltakelse i det økonomiske, politiske og sosiale livet i samfunnet.

Biomekanikk: Studiet av hvordan de mekaniske prinsippene virker på levende organismer, herunder bioteknikk og bruken av tekniske prinsipper på og fra biologiske system. Biomekanikk er en viktig del av ergonomi og kan være nyttig for å kunne forstå mangfoldet i menneskets ergonomi.

Brukererfaring: Personens oppfatninger og reaksjoner etter å ha brukt eller tenkt over hvordan det er å bruke et produkt, system eller en tjeneste. Brukererfaringen dekker alle følelser, overbevisninger, preferanser, oppfatninger, fysiske og psykiske reaksjoner, atferder og prestasjoner som forekommer før, under og etter bruken.

Brukerfokusert design: Design som har brukeren i tankene. Ligner brukersentrert design og brukes hovedsakelig innenfor interaktiv design og nettsidedesign.

Brukerscenario: Et kommunikasjonsverktøy og en fortellende beskrivelse av forutsigbare brukertyper (rollefigurer) og en bestemt design. Scenarioet danner bakgrunn for designen, vurderer faktorer for brukervennlighet og gir en overordnet evaluering. Dreiebøker er eksempler på visuelle brukerscenarioer og er en fin måte å gjøre ideene levende på.

Brukersentrert design: Uttrykket brukes noen ganger om hverandre med menneskesentrert design. Det beskriver designprosesser der sluttbrukerne påvirker designresultatet gjennom deltakelse i alle fasene av utviklingen. Det regnes ofte som "brukertesting" og bringes inn mot slutten av produktutviklingssyklusen. Uttrykket har blitt synonymt med grensesnittdesign, brukervennlighet og – nå nylig innenfor nettsideutvikling – med opplevelsesdesign.

Brukerstudier: Utføre studier med mennesker for å kunne forstå deres erfaringer, særlig deres behov og forventninger. Brukerstudier er en sentral del av inkluderende design og menneskesentrert design.

Demens: Hukommelsestap som hovedsakelig skyldes alderen, som gjør det vanskelig å huske ting i hverdagen. Resultatet er alvorlig tap av kognitive evner. Det er vanligvis de nyligste minnene som forsvinner først.

Design for alle: Er nært knyttet til inkluderende design. Det handler om å sikre at omgivelser, produkter, tjenester og grensesnitt fungerer for mennesker i alle aldre og ferdigheter i ulike situasjoner og under ulike omstendigheter. Begrepet brukes i Sentral-Europa og Skandinavia.

Design for fremtidens jeg: Konsept utviklet av DesignAge-programmet for å oppmuntre unge designere til å se på eldre mennesker som "dem selv i fremtiden".

Design for funksjonshemmede: Uttrykk som brukes om designhensyn som legger spesielt vekt på hjelpemidler og tilrettelegging for funksjonshemmede.

Designmessig utestenging: En uttrykksmåte utviklet av forskningsprosjektet i~design som en metode for å forstå hvem som kan komme til å bli utestengt av en bestemt design.

Dysleksi: Vansker med å forstå, skrive og lese ord og tekst, som man tror skyldes nevrologiske defekter eller avvik. Dysleksi regnes ikke som noen intellektuell funksjonshemming.

Empatisk studie: En type studie basert på observasjon, som regnes som en effektiv og nyttig metode for å kunne ivareta brukernes uuttalte behov og ønsker. Det å se uten å blande seg inn er en vesentlig del av metoden, som ikke inkluderer tradisjonelle fokusgrupper og brukerundersøkelser.

Ergonomi: Vitenskapelig studium som tar for seg menneskets forhold til omgivelsene basert på anatomisk, fysiologisk, psykologisk og teknisk kunnskap. Formålet er å oppnå best mulig effektivitet og produktivitet ved å minske operatørens anstrengelser og ubehag. Se også menneskelige faktorer.

Ergonomisk: Et produkt som er designet i samsvar med ergonomiske prinsipper.

Etnografi: En gren av samfunnsvitenskapen som hovedsakelig gjennomfører studier med mennesker. Intervju og observasjon er tradisjonelle etnografiske verktøy som designerne nå bruker når de gjennomfører brukerstudier.

Flergenerasjonsdesign: Design av bomiljøer og forbrukerprodukter som tiltaler og er tilpasset mennesker i alle aldre. Kort sagt kan man si at flergenerasjonsdesign tilrettelegger heller enn å diskriminere, og sympatiserer heller enn å stigmatisere.

Funksjonshemming: Funksjonshemming kan ses som følgene av et misforhold mellom enkeltpersoner og deres sosiale og fysiske omgivelser. Det er viktig å unngå å definere noen ut fra helsetilstanden. Vi befinner oss alle på en skala når det gjelder evner.

Hindringsfri design: Tilpasning av bygninger og omgivelser slik at de kan brukes av personer med nedsatt funksjonsevne. Automatiske dører og ramper er eksempler på hindringsfri design.

Hjelpemiddeldesign: Utstyr som hjelper personer med nedsatt funksjonsevne å gjennomføre daglige oppgaver. Kan for eksempel være rullestoler, badekarheiser og bestikk som kan forlenges for å gjøre spisingen enklere.

Hjelpemiddelteknologi: Utstyr som har som mål å hjelpe eller rehabilitere personer med alvorlige svekkelser. Regnes vanligvis ikke som inkluderende design siden utstyret ofte har begrensede bruksområder på det generelle markedet.

Inkluderende design: Definert i 2000 av den britiske regjeringen som "produkter, tjenester og omgivelser som inkluderer behovene til et bredest antall forbrukere". Inkluderende design er brukt i Europa og går utover eldre og funksjonshemmede til å fokusere på andre ekskluderte grupper for å levere mainstream løsninger.

HTML: "HyperText Markup Language" – et språk som benyttes til å plassere tekst og grafikk på nettsider.

Menneskelige faktorer: Flerfaglig vitenskapelig studie, noen ganger kalt ergonomi, som går ut på å optimalisere menneskets ytelse og redusere menneskelig svikt. Studiet av menneskelige faktorer omfatter å undersøke faktorene og utvikle verktøy som bidrar til å oppnå disse målene. Se også ergonomi.

Menneskesentrert design: Designprosess der studier med mennesker står i sentrum. Menneskene blir ikke behandlet som forsøksobjekter, men som en integrert og likeverdig del av studieprosessen. Uttrykket bygger på inkluderende design, og de to brukes noen ganger om hverandre.

Metodekort: En samling kort skapt av designkonsulentene IDEO, som representerer diverse metoder som designteamene kan benytte for å forstå de menneskene de designer for. Kortene gjør tilgjengelig en rekke ulike metoder og er delt inn i fire kategorier: skaff kunnskap, se, spør og prøv.

Samdesign: En prosess der sluttbrukerne tar aktivt del i designaktivitetene sammen med designeren, og bidrar med ideer til utformingen av produktet, tjenesten eller omgivelsene.

Sju prinsipper for universell utforming: Prinsippene er utviklet av den amerikanske arkitekten Ron Mace og har blitt en referansenorm for universell utforming-tenkningen. Kort sagt tar de for seg sikkerhet, komfort, bekvemmelighet, brukervennlighet, ergonomisk egnethet, anvendbarhet og brukerverdi.

Smidighet: Evne til å utføre oppgaver med behendighet og letthet.

Sosial inkludering: Uttrykket viser til tiltak mot sosiale problemer som arbeidsledighet, lav utdanning, dårlig helse, lav inntekt, kriminalitet, bolignød og dårlig miljø. Inkluderende design har av mange myndigheter vært betraktet som et verktøy som kan fremme sosial inkludering og like rettigheter.

Tallbaserte metoder: Undersøkelsesmetode for innsamling av data som hovedsakelig er basert på statistikk, store utvalg og prosentverdier.

Tilgjengelighet: Fysisk eller sensorisk mulighet til å kunne ta seg inn i bygninger, bruke produkter og skaffe seg informasjon og tjenester.

Tilgjengelighet for alle: Se universell tilgjengelighet.

Tilgjengelig transport: Transport som lar personer med nedsatt funksjonsevne reise uten hindringer.

Tilpassbar design: Design som enkelt kan tilpasses for å skape rom, produkter eller omgivelser som er uten hindringer.

Universell tilgjengelighet: Evnen til å skape like muligheter og lik tilgjengelighet til et produkt eller en tjeneste uavhengig av sosial klasse, etnisitet, bakgrunn og evne. Kalles også tilgjengelighet for alle.

Universell utforming: Dette begrepet oppsto i USA, og er nå vedtatt av Japan og Stillehavskysten. Det startet med et sterkt fokus på funksjonshemming og bydge omgivelser. Det har vært en pådriver i å etablere amerikansk lovgivning om eldre og funksjonshemmede.

Verdighet: Behandle mennesker med respekt og fremme personlig selvstendighet.