Lytt Høy kontrast Normal English / Norsk Norsk design- og arkitektursenter The norwegian centre for design and architecture

Inkluderende design - en brukerfokusert strategi for innovasjon

En praktisk introduksjon til inkluderende design for bedrifter og designere - slik kommer du i gang!

Fukuoka City Subway

I løpet av en ti år lang utviklingsperiode har undergrunnsbanen i Fukuoka City i Japan ligget i forkant når det gjelder inkluderende design.

Problemet

Nanakuma-linjen som forbinder sentrum i Fukuoka med de sydvestre forstedene hadde et begrenset budsjett da den ble bygget. Dette resulterte i trange tunneler og mindre vogner. Hvordan kunne et komplekst og urbant undergrunnssystem utvikles på denne begrensede plassen på en måte som gjorde det enklere og hyggeligere for et bredt spekter av passasjerer?

Tilnærming

For å sikre at transportsystemet skulle være mer praktisk for alle, ble mange forskjellige typer passasjerer konsultert i løpet av utviklingsprosessen. De som opplevde det som vanskelig å reise med den eksisterende offentlige transporten ble valgt ut som hovedbrukere.

Metoder
Hovedbrukerne ble hentet inn i de tidlige fasene i designprosessen i løpet av det første året, og var kontinuerlig involvert gjennom hele prosjektet. Designerne så på innspillene deres som en viktig del av prosessen, og informasjonen ble tatt hensyn til når de skulle ta store avgjørelser.

Detaljert research ble presentert for dem i alle faser. Det ble brukt følgende forskjellige research-verktøy:
− Spørreskjemaer: Disse ble delt ut til en stor gruppe mennesker og ga designerne en tidlig forståelse for brukerbehovet.
− Kontrollert observasjon med intervjuer: Hovedbrukere ble bedt om å reise med det eksisterende undergrunnssystemet. Problemer ble observert og logget, og individene ble intervjuet i situasjonen.
Videokameraer (se på høyre side) ble brukt til å dokumentere denne prosessen.
− Evaluering: Hovedbrukere ble bedt om å gi tilbakemelding i takt med at designerne utviklet løsninger.
"Jeg tror dette er den mest komfortable undergrunnslinjen i verden for personer som har en eller annen form for funksjonshemming" − Toshimitsu Sadamura, GA-TAP Inc.
Denne researchen bidro med avgjørende innsikt som viste potensielle forbedringsområder.

Resultater

Målet for designen var å skape omgivelser med god mobilitet og færre barrierer i tillegg til å presentere informasjon som enkelt kunne forstås av alle. Et stort antall ansatte jobbet med å løse de ulike problemene på stasjonene, nede i undergrunnen, i vognene og via informasjonssystemene. Det ble utviklet retningslinjer for teamet for sikre at inkluderende design skulle være til stede i alle faser.

Designløsningene var fokusert på seks områder. Det er nevnt noen få forbedringer under hvert punkt.
1. Universelle bevegelseslinjer − Stasjonslayout som gjør det mulig for passasjerer å bevege seg fritt og bruke kortest mulig rute. Innganger og utganger har alltid en heis eller rulletrapp og vognene som er tilpasset rullestolbrukere stopper like ved heisen. Høydeforskjellen mellom plattformen og vognen er minimal. Å gå av og på vognene er sikrere enn i andre systemer.
2. Universelle fasiliteter − Billettautomater er plassert lavere enn vanlig for å være tilgjengelige både for rullestolbrukere og stående passasjerer. De er vinklet opp for å gjøre dem enklere å bruke. Den magnetiske spissen på den hvite stokken som brukes av synshemmede tilkaller automatisk heisen og åpner dørene ved hjelp av sensorer.
Det er brukt kontrastfarger på trappekantene for å gjøre dem mer synlige.
3. Universelle gangveier − En rekke designelementer gjør den sparsomme størrelsen på undergrunnsbanen mindre påtagelig og stasjonene er blitt lysere og mer behagelige å ferdes på. Store atrier og transparente materialer brukes for å føre det naturlige lyset ned til undergrunnen og skape en følelse av bedre plass.
4. Visuell informasjon − Fargen grønn brukes for å identifisere Nanakuma-linjen fra inngangen på gatenivå til billettautomaten og veggene på toalettene.
5. Individuell stasjonsinformasjon − Hver stasjon har sin egen farge, veggstruktur og et unikt symbol som gjør det enklere for barn og passasjerer som ikke kan japansk å orientere seg. Symbolene er dyr, planter eller andre dagligdagse ting som er enkle å kjenne igjen.
6. Universell skilting − Barn og rullestolbrukere har lavere øyehøyde enn oppreiste voksne, så skiltene er plassert midt mellom disse høydene. Skilt med lyd hjelper synshemmede med å bli mindre avhengige av blindeskriftinformasjon som kan være vanskelig å oppdage. Generelt har denne dyptgående, passasjerfokuserte tilnærmingen hjulpet designerne med innovasjonen på en veldig kostnadseffektiv måte og med å oppfinne kreative løsninger. Nanakumalinjen er blitt kjent over hele verden og har vunnet flere priser for å være en forgjenger innen inkluderende design. Den er i daglig bruk i Fukuoka i Japan.